FORSIDEN ADD MEG INSTAGRAM WEHEARTIT

Wow

Takknemlig

I gr postet jeg et ganske annerledes innlegg enn hva jeg vanligvis gjr. Jeg postet en reportasje, som jeg selv skrev for et par mneder siden. Det handlet om et veldig viktig tema, nemlig hvordan det er g med en sykdom ingen kan se fra utsiden. Det kan nemlig fre til mange sprsml, kritiske blikk og lite forstelse. Snn skal det ikke vre, og etter i gr tror jeg endel mennesker begynte tenke litt p det.

Hittil har over 2000 mennesker lest innlegget. Det er over 2000 som forhpentligvis har ftt mer forstelse, det. Det er ganske sykt, men ogs deilig tenke p. Det lille meg har skrevet har blitt lest av s mange mennesker. I tillegg har kommentarene vrt s utrolig fine - bde de til meg, og de til Johanne, som er hovedpersonen i saken. Det er en utrolig god flelse. Jeg tror sjeldent jeg har flt en s god flelse fr. 

Det at en ting lille meg har skrevet er blitt lest av s mange, blitt likt, delt og kommentert... Det er en veldig spesielt for meg. Jeg er ekstremt takknemlig for at s mange tok seg tid til lese hele innlegget og for at s mange tok seg tid til legge igjen en fin kommentar. Jeg hper alle som leste bringer budskapet videre, og forteller andre hvor viktig det er vise forstelse for noe du ikke helt har peiling p. Forhndsdmming, kritiske blikk og skepsis er en ordentlig uting, og jeg hper virkelig at saken min hjalp mot en retning mer forstelse. 

Tusen takk! 



3 kommentarer

Den usynlige kampen

Dette er den frste feature-reportasjen jeg har skrevet. Den handler om et viktig tema, og jeg mener det er viktig for folk f ynene litt opp for dette. Hper dere tar dere tid til lese hele. 

Det eneste Johanne nsker er forstelse. Som mange andre lider hun av en usynlig utmattelsessykdom, og det er lite forstelse f fra bde venner og bekjente. For hvem er vel ikke trtt og sliten i 2016?

Vi sitter p rommet til 21 r gamle Johanne Haneberg. Jenterommet er feminint og minimalistisk, i hvite og duse farger. Jeg kikker ut av vinduet og skimter hele Flekkefjord by gjennom strler fra den gylne kveldssola. Det er en stor kontrast mot utsikten fra vinduet vrt da vi bodde sammen i New York for to r siden. En tid da Johanne fortsatt var frisk.

I hus nummer 38, helt p toppen av Flekkefjord, bor Johanne med sine foreldre, sin yngre sster og hunden Lucas. Etter ha bodd ett r i Kristiansand for studere, mtte hun i vr flytte hjem igjen. Hun fikk nemlig en diagnose som vil flge henne for resten av livet.

- Jeg har alltid vrt veldig flink til sammenligne meg med andre. S nr jeg var den eneste av over 60 elever som ikke klarte levere, flte jeg det var noe som foregikk. Jeg hang alltid ti hakk bak med forst stoffet, og sleit med henge med. Da jeg i tillegg hadde veldig mangel p motivasjon, energi og livsglede, tenkte jeg det var lurt ta en tur til legen. Legene s at noe ikke stemte p blodprvene, og etter det har det vrt en lang prosess. Jeg har vrt inn og ut av ulike sykehus, og hos flere spesialister, forteller Johanne. Hun setter seg ned i sovesofaen som str midt i rommet, og inviterer meg til sette seg ned med henne.

For et halvt r siden fikk Johanne pvist Sjgrens syndrom. En kronisk, revmatisk sykdom, med symptomer som nedsatt tre- og spyttproduksjon, trre slimhinner, leddsmerter og tretthet. Sjgrens syndrom er en autoimmun sykdom, noe som vil si at immunforsvaret gr til angrep p egen kropp. Syndromet er mest vanlig hos kvinner over 45 r. Johanne er en av f unge som har ftt sykdommen pvist. I hennes mlgruppe er definisjonen litt annerledes. Symptomene er lite energi, mye overtenking, konstant utslitthet, og mangel p konsentrasjon og hukommelse. En typisk utmattelsessykdom.

Midt i den travleste eksamensuken fr Johanne kunne si seg ferdig med rsstudiet sitt, sa kroppen hennes stopp. Hun mtte avbryte studiet helt p tampen, pakke sakene sine og flytte hjem til mor og far. Allerede da kom de kritiske sprsmlene fra bde venner og bekjente. Fra starten har det vrt hennes strste utfordring.

- Det jeg sliter mest med er at det er vanskelig for folk rundt meg godta og forst sykdommen. De ser ikke en blveis midt i ansiktet, eller et brukket ben. Det de ser er en tilsynelatende oppegende og frisk person, som forteller at hun ikke har energi til fullfre studiet eller jobbe.

- Men skjnner du hvorfor det er vanskelig for folk forst?

- Jeg skjnner det, for hvem som helst kan si at de sliter med noe andre ikke kan se. Jeg tror mennesker er bygd opp snn at det de ikke kan se blir vanskeligere forst. Men jeg kunne nske at de bare kunne forst likevel, uten at jeg trenger forklare s mye om det.

Vi blir avbrutt, akkurat som om det var meningen at de ordene skulle flyte i luften litt til. Lucas str utenfor soveromsdren og bjeffer. Jeg gr for pne dren, og fr den i det hele tatt str p gltt fyker en liten, hvit tass inn og rett opp i sofaen. Malteseren Lucas er Johanne sin beste venn. Jeg husker hun en gang fortalte at han skjnner alt. Hver gang hun er lei seg, s er han der for trste. Og hvis hun er glad, s er han glad med henne. Menneskets bestevenn. Jeg tror Lucas er terapi for Johanne. Jeg tror hun snakker med han, nr hun ikke vil snakke med noen andre.

- Mamma forstr meg.

Hun avbryter tankene mine, og forteller at jeg m sette en strek under forstr.

- Hun har vrt gjennom mye av det samme, s hun vet akkurat hva jeg gr gjennom. Verden beste mamma. My rock.

Jeg har akkurat hatt en samtale med moren hennes, Hilde Haneberg. En fantastisk dame. Vi snakket om alle fordommene folk har.

- Det er klart en blir lei seg nr det ikke er forstelse for situasjonen til Johanne. Det er greit nok med de p samme alder, for de har ikke den livserfaringen for kunne sette seg inn i en snn situasjon. Det er verre med de voksne som heller ikke forstr. Men p en mte skjnner jeg det, for det er s mye man ikke forstr fr man har kjent det p kroppen selv.

Jeg kjenner meg igjen i det Hilde sier. Det er vanskelig for meg forst noen ganger ogs. Som s mange andre, s stiller jeg sprsml. Svarene fr jeg ofte av tilbringe mer tid med Johanne. Nr vi mimrer tilbake til tiden vi bodde sammen i New York er det lite hun husker. Jeg forteller og hun spr, og jeg kan se at det plager henne. Hun kan fortelle meg samme ting to til tre ganger daglig. Hvis hun gir for mye av seg selv faller hun nesten sammen. Det skjedde nr vi lagde mat tidligere. Hun rrte i suppen, og plutselig mtte hun ta fatt i benken. Hun tok hnden for hodet og stod helt stille. S gikk hun og satte seg, mens hun gjentatt sa ?det gr fint, jeg har det bra?.

Selv om jeg vet mye av svaret, s er jeg ndt til sprre. - Hvordan kjenner du sykdommen p din egen kropp?

- Det er ikke gode dager, men jeg har bedre dager og dager der jeg ikke har det s bra.

Hun stopper opp og trekker pusten langsomt.

- Det har mye med tankegangen min gjre, det handler om hva jeg innstiller meg til og hva jeg lar g inn p meg psykisk. Men hvis jeg skal forklare hvordan det er leve med dette syndromet i forhold til hvordan det var leve da jeg var helt frisk, s er det frst og fremst at jeg ikke kan huske hvordan det er ha overskudd, eller fle at jeg er full av energi og klar for dagen. Og jeg gr med en konstant trtthet, sier hun mens de grbl ynene fylles av saltvann. - Det kjennes ut som jeg har ti kilo over hvert yelokk, som bare tvinger meg til snu i trappen for g ned og legge meg igjen. Selv etter ti timer nattesvn. Men jeg m bare finne min egen vei for f dagen til g rundt, selv om jeg egentlig ikke har overskudd til det.

- Hva gjr du for f dagen til g rundt?

- Jeg prver ikke tenke s mye p at jeg er syk, men tenker heller at jeg bare er litt sliten. S prver jeg gjre mye av det jeg gjorde fr. Jeg gr mye turer i skogen for rense tankene, og jeg lager mye god mat. Det er blitt min hobby. Og jeg kan ikke sitte s mye alene, slik at tankene strmmer p. Da kan jeg fort g ned i kjelleren. Det viktigste for meg er prve og holde meg litt opptatt, selv om jeg egentlig ikke har overskudd til det.

Det bringer meg over til mitt neste sprsml, et sprsml jeg har lurt p lenge. ? Du reiser en del. Hvordan har du mulighet og ork til det, nr du ikke har mulighet eller ork til jobbe eller studere?

Lucas leker ved siden av meg, og biter i hnden min i det jeg stiller sprsmlet. Jeg tar det som et tegn p at det ikke var et greit sprsml. Og Johanne bekrefter det raskt:

- Jeg har ikke tellingen p hvor mange ganger jeg er blitt spurt om det, sier hun oppgitt, men ikke irritert. ? Folk kan jo ikke forst hvordan jeg kan droppe ut av et studie, og mtte flytte hjem, bare fordi jeg ikke har energi til vre student. S de lurer mye og stiller mye sprsml om hvordan jeg da kan ha energi til dra ut p reiser og f s mange inntrykk. Det er veldig vanskelig forklare. Hvordan skal jeg si det p en god mte?

Hun stopper og tenker lenge, fr jeg ber henne om bare si det rett ut.

- Jeg har en ting jeg gjr for rmme unna problemer, og for at jeg ikke skal havne ned i en mrk kjeller. Det er reise og oppdage nye ting. S det jeg har gjort en del det siste ret er bare pakke kofferten og reise. Det har ikke s mye si hvor, men da kommer jeg meg unna alt som mter meg hver dag. S ja, reising er vel min flukt for samle krefter til kunne mte p alt det vanskelige. reise er min terapi. Kroppen min trenger reise. Det gir kroppen min det jeg trenger for klare og st opp om morningen. Og det er noe hodet mitt trenger for la hverdagen g rundt. S er det jo mange som tror jeg lever p en rosa sky nr jeg er ute reiser, men det gjr jeg s klart ikke. For jeg er sliten, uansett hvor i verden jeg er. Jeg har blitt sengeliggende i byer som for eksempel Hong Kong. Men det er greit, fordi alternativet var ligge i sengen hjemme i Flekkefjord.

- Har du flere eksempler fra turer som ikke har gtt som planlagt?

- Ja, det verste tilfellet er kanskje da jeg og kjresten skulle p Coldplay konsert i Sveits. Konserten var p kvelden, og jeg hadde vel gitt litt mye av meg selv den dagen, s jeg var sliten og litt nervs for hvordan det skulle g. Kort sagt endte det med at jeg begynte riste og se helt hvitt. Jeg skjnte ikke hva som foregikk og kjente at det boblet i hodet. Det kjentes ut som kroppen og hodet var 60-70 grader. Kjresten min var opptatt med synge til ?Fix you?, ironisk nok, men han reagerte kjapt og s at jeg l p bakken og ristet. Han dro meg ut av et publikum p 40 000, og inn p nrmeste kebabsjappe for f i meg vann. Det var den opplevelsen av en konsert jeg hadde gledet meg til i over et halvt r. Det var en tankevekker. Vi var begge i sjokk etterp.

Hun ler litt nervst og tvinner hret med hnden. Typisk Johanne, hun vil sjeldent innrmme at noe er s alvorlig som det faktisk er. Jeg ser p henne litt til, og ser at ynene ikke samspiller med den smilende munnen. Jeg lar det ligge.

- Men hvor fr du penger fra til reise, nr du ikke jobber?, spr jeg for skifte retning.

- Det er det ogs mange som reagerer p. Hvordan kan jeg ha samvittighet til ta meg rd til reise nr jeg ikke har jobb? Jeg har de siste mnedene ftt et litt annet syn p livet, og det er at du skal gjre ting her og n som fles riktig. Og kort sagt, det som fles riktig for meg n er reise. Derfor bruker jeg sparepengene jeg har lagt til sides de siste rene p ta de reisene jeg fler jeg trenger, i stedet for legge de inn p en BSU-konto for eksempel.

Jeg begynner tenke over alle gangene Johanne har forsvart seg for reise, uten at jeg engang har sagt noe. Det m vre en grunn bak det. Jeg rekker s vidt tenke ferdig tanken fr hun fortsetter.

- Jeg kan innrmme at jeg har drlig samvittighet hver gang jeg skal reise. Samfunnet og allmennheten lar meg f drlig samvittighet, fordi det blir sett p som feil. Men det vil jeg jobbe med, fordi det er det som fles rett for meg. Og det lar hele sykdommen bli litt lettere, det gjr at jeg fr noe vkne opp til om morningen.

Magen hennes rumler.

- Oi!, ler hun.

- Er du sulten?, spr jeg.

Jeg er faktisk sulten selv nr jeg tenker etter. Men fr vi avslutter er jeg ndt til sprre henne om en ting til. Et sprsml jeg har sittet inne med helt siden vi begynte prate.

- Hvis du kunne sagt noe til alle de med fordommer og alle de som ikke forstr hvordan det er ha en usynlig sykdom, hva ville du sagt?

Hun tenker en stund.

- Det ligger i menneskets natur ha et litt dmmende syn p ting de ikke kan forst. Det er lett dmme ut fra det du selv tror du vet. Jeg mtte selv komme i denne situasjonen fr jeg s at ingen personer kan dmmes, uten at det er en ordentlig grunn til det. Og du skal aldri tro du vet hva som foregr bak en fasade, for alle har sin kamp de gr gjennom, og alle har noe som trer p innsiden. S ikke tro du forstr, men prv forst. Hvis du vil vite hva som foregr, s snakk med personen i stedet for lage dine egne svar. 



12 kommentarer

Hvorfor ikke bare gjre det du liker?

⋅ Vr stolt over interessene dine, uansett hva det er 

I s mange r har jeg alltid vrt alt for opptatt av godkjennelse. Det har vrt viktig for meg bli godkjent av alle, og mitt verste mareritt har vrt "drite meg ut". Derfor har jeg blant annet aldri snakket hyt om bloggen, jeg har aldri delt innlegg og jeg har egentlig vrt flau over det blogge. I det siste har jeg begynt tenke mye p det.. Fordi jeg liker blogge. Jeg elsker det. Det gir meg motivasjon og inspirasjon, det tvinger meg til vre kreativ, skrive mer og ta bilder. S hvorfor i alle verden har jeg vrt flau over drive med noe jeg elsker? 

Endelig har jeg forsttt hvor idiotisk det er, men jeg har ikke flt p det helt uten grunn, og det er veldig tydelig. La meg fortsette bruke blogging som eksempel. Jeg vet flere bloggere ogs har flt, eller fortsatt fler p det. Fortsatt er det mange som erter meg for at jeg blogger, eller tuller med det. Til og med gode venner. Fr brydde jeg meg om det, jeg tok det til meg og jeg ble enda flauere. N bryr jeg meg ikke. Faktisk ikke i det hele tatt! Jeg er stolt over bloggen min. Jeg er stolt over det jeg publiserer, og jeg mener oppriktig at jeg leverer stoff med kvalitet. Og det kan folk mene akkurat det de vil om. Hvorfor i all verden skal jeg legge mindre innsats i noe jeg elsker bare fordi enkelte mennesker kan vre dmmende? Det gir jo ikke mening.

De siste mnedene har jeg forsttt det at alt er kult, s lenge du brenner for det. Brenner du for blogge? Kult. Interessant! Kjr p og nyt det. Brenner du for ta bilder? Fantastisk - vis det til hele verden! Uansett hva du driver med s vis det frem og vr stolt over det. Det beste i verden er jo bare drive med det du er lidenskapelig for. Jeg kan takke noen av de helt fantastiske menneskene i livet mitt som hele tiden forteller meg hvor stolt de er av meg, hvor flink de syns jeg er, og som hele tiden minner meg p at jeg m gjre min egen greie uansett hva andre skulle si. Jeg er ogs glad for at jeg har oppdaget unike og inspirerende mennesker p blant annet sosiale medier, som motiverer meg til kjre p. Det jeg vil drive med er kult, og selv om ikke alle er enige s finnes det flere enn nok mennesker som deler mine interesser og syn. Og det er de menneskene jeg vil bry meg om meningene til. Det foreslr jeg at du ogs gjr! 



4 kommentarer

Veganer? Vegetarianer? Pescetarianer?

N har det snart gtt to mneder siden jeg publiserte innlegget om at jeg ville begynne redusere mitt inntak av kjtt og meieriprodukter kraftig. Derfor tenkte jeg det var p tide med en liten oppdatering. Er jeg n veganer? Vegetarianer? Pescetarianer? 

Jeg kan gledelig si at jeg aldri lenger (med to unntak) lager eller spiser kjtt hjemme - verken til middagen, som plegg eller noe annet. Jeg har ogs redusert inntaket av meieriprodukter, men jeg spiser fortsatt yoghurt av og til, og bruker fortsatt melk av og til. De gangene jeg spiser kjtt er nr jeg er p jobb eller hvis jeg fr det servert nr jeg er p besk, men om jeg har mulighet lar jeg vre. Det har vrt overraskende lett kutte ut kjtt, det eneste jeg savner er faktisk leverpostei, et av mine favorittplegg. Og det er ikke akkurat det verste. I tillegg finnes det jo flere typer erstatninger (som jeg enda ikke har prvd)

Spesielt middagene er blitt mye sunnere og jeg har begynt teste ut mer p kjkkenet. Det er kommet mange nye retter p menyen - spesielt supper. Jeg har blitt hektet p supper! Jeg spiser forresten fortsatt fisk og sjmat, selv om det ogs er sjeldent. Jeg har alts bare hatt positive erfaringer med dette hittil, og gleder meg til oppdage mer deilig, kjttfri mat. Hvis vi skal sette en betegnelse p hva mitt kosthold n er, s vil vel det bli flexitarianer. Og det stortrives jeg med vre. Jeg har ingen planer om gjre noen flere endringer med det frste, det fr jeg heller ta litt som det kommer :-)

Mine 4 favoritt vegetarretter

bnnetaco/nachos

wok med grnnsaker og ris/nudler

hot gulrotsuppe med chia og nanbrd 

pasta "bolognese", med linser i stedet for kjtt 

 



2 kommentarer

Mine 10 bud

1. Vkne med et smil.

2. Drikke massevis med te.

3. Gjr alltid ting som gjr deg glad!

4. Tenk positivt og omgs positive mennesker.

5. Drikk et glass vin eller ta deg en sjokoladebit om du har lyst p det!

6. Det er bedre angre p ting du har gjort enn ting du ikke har gjort.

7. Gjr alltid ditt beste for at de rundt deg skal ha det bra.

8. Spis sunt nok og tren nok til at du fler deg bra.

9. Aldri la noen si du ikke er bra nok.

10. Alltid yt ditt beste.

Have a wonderful week♥

Jeg tenkte jeg skulle starte uken med gi dere mine ti bud. Jeg har en ordentlig tro p at om du lever etter blant annet disse budene, s vil du ha et godt liv. Alt handler om sette pris p de sm tingene i livet, og det handler om at du selv skal fle deg bra - ingen skal kunne si noe annet. Det er hvertfall min mening. S n hper jeg dere tar til dere noe av dette og virkelig gjr denne uken helt super! Sett pris p de sm tingene, gjr ting du liker og vr sammen med mennesker som gjr deg lykkelig♥



8 kommentarer

Autumn mood


Colorfull leaves, crispy air and darker nights

Jeg elsker vanligvis hsten. Lukten den bringer med. De kalde morningene og kveldene hvor jeg kan pakke meg inn i store strikkagensere og store skjerf. Sene kvelder med film og te i sofakroken. Fargene p de fallene bladene. Den helt klare luften. Det er jo egentlig en fantastisk fin rstid, og jeg har alltid syntes at hsten er en ordentlig koselig rstid. I r derimot... Jeg vet ikke hva som skjedde, men jeg var bare ikke klar for hst. I r ville jeg bare at sommeren skulle vare evig. Nr den ikke gjorde det, men ble erstattet med regn og mrke dager, s falt jeg litt sammen. Sommeren i r var s fantastisk, men gikk s altfor fort. Jeg var ikke ferdigreist, jeg var ikke ferdig med fri, jeg var ikke ferdig med sol og varme - s veldig langt i fra. 

Vi har heldigvis hatt noen skikkelig deilige uker i september, med sol og oppmot 28 grader. Det hjalp, for nr hsten n har vendt tilbake med regnfulle og tunge skyer, s har jeg liksom vrt litt bedre forberedt. N begynner det bli greit med hst. Det er jo s mye fint med hsten, blant annet det jeg nevnte over. Nei, la oss bare ta i mot hsten og alt den bringer med. S fr vi heller bare pakke oss inn i deilige, myke klr, store skjerf, drikke te til det renner ut rene og tenne masse stearinlys p mrke kvelder! 



9 kommentarer

Et stort skritt i riktig retning


Den siste tiden har det vrt veldig mye snakk om veganisme og vegetarisme. Flere og flere offentlige personer velger leve etter en av livsstilene, og de formidler mer enn gjerne masse om det til oss. Det er ogs kommet ut flere dokumentarer som er blitt riktig s populre. Gjennom mange ulike kanaler har jeg lrt om vegetarisme og veganisme, som mange andre. Det har vekket en nysgjerrighet hos meg, og jeg har gjort mer research p det. Jeg har sett flere dokumentarer og programmer om kjtt- og meieriindustrien, jeg har snakket med venner og bekjente som er veganere/vegetarianere, jeg har lest om det og jeg har lett etter spennende oppskrifter. Og n har det gtt opp et lys for meg. 

Jeg tror jeg vil skuffe mange som allerede er veganere og vegetarianere n, men for meg (og verden) er dette et stort steg i riktig retning. Jeg har dessverre ikke bestemt meg for at jeg skal bli verken veganer eller vegetarianer, men jeg har bestemt meg for redusere kjttinntaket og meieriinntaket mitt kraftig. Og s fr jeg ta det derfra. For meg blir hoppet fra mitt nvrende kosthold til et helt vegetarisk eller vegansk kosthold litt for stort. Derfor vil jeg begynne i, det sikkert mange mener er "smtt", men som for meg er stort. 

Alle tallene skremmer meg. Tallene om hvor mye vann kjtt- og meieriindustrien bruker, tallene om hvor mye denne industrien forurenser i forhold til noe annet og statistikkene fra alt som viser hvor mye dette delegger jordkloden vr er ekstremt skremmende. Og det er akkurat p grunnlag av dette at jeg velger begynne g i riktig retning. Alle kan gjre noe, og n er det p tide at jeg hjelper til ogs. Slik det er n vil jeg ikke si nei til kjtt i middagsselskap, eller la vre spise pinnekjtt p julaften. Jeg vil ogs fortsatt spise fisk. Men hvem vet, fr vi vet ord av det er jeg kanskje helt vegetarianer, eller i det minste pescetarianer, jeg ogs. Vi fr vente se. 

Akkurat n vil jeg fokusere p finne mat jeg syns er spennende og god, og som jeg gjerne kan lage i en travel hverdag. Jeg vil lre enda mer om industrien, og jeg hper jeg vil se noen helsefordeler av dette. Om dere har noen tips til oppskrifter (eller kilder til hvor jeg kan finne noen gode retter) eller dokumentarer/programmer jeg br se vr s snill og del med meg!♥



... n kommentar

This makes me happy

To dance when no ones watching. Flowers. Billy. Candy. To write. Presents. Coffee. Good food. Beautiful songs. Inspirational quotes. Kisses. Summer. Cute texts. New adventures. Good hairdays. Friends. My family. Dogs. Champagne. Cinnamon buns. Netflix. My boyfriend. Shoes. Sunshine. Smiles. Good movies. Barbecue parties. Wine. Travel. A long shower. Chai Latte.Colors. Lists. To sleep in. To hear "i love you". Avocado. Hot weather. Compliments. New clothes. Frozen yoghurt. Hugs. Surprises. To sing. Fashion Magazines. Tea. Children. Beautiful nature. To learn new things. Corona. Spring. 
 
SAMSUNG CSC


Hvorfor har jeg ikke kommet p dette fr?

Jeg har hatt ekstremt lite inspirasjon til blogginnlegg de siste dagene. Jeg er helt tmt for inspirasjon, og da dras motivasjonen ned ogs. Mlet mitt med denne bloggen er at den skal gjre meg glad - men ogs dere, nr dere kikker innom. Derfor har jeg vrt veldig selektiv i hva jeg skriver om i det siste, fordi jeg vil inspirere. Jeg vil ikke bare skrive om hverdagen min eller om negative tanker, jeg vil ta inspirerende bilder, ha positivt innhold og mye av meg. Kanskje den delen av meg som har et behovet for n ut til folk, ikke den delen av meg som alle kan se hver dag. I tillegg til dette vil jeg ogs skrive om mine tanker, meninger og flelser om kring ulike temaer, men det syns jeg ogs er skummelt. Det er s vanskelig formulere seg p en mte som gjr at jeg er fornyd og kan st 110% for det jeg skriver.

Poenget med disse tankene er i alle fall at da jeg begynte skrive ned punktene over s slo det meg; hvorfor ikke bare skrive om akkurat de tingene over, som gjr meg s glad? Hvorfor ikke f frem alle sm hverdagsgleder jeg opplever, som kan inspirere andre til f en fin dag. Jeg har det kjempebra for tiden, jeg er ekstremt flink til sette pris p sm ting, og jeg skjnner ikke hvorfor jeg ikke har skjnt at det er det jeg br fokusere p her inne. S jeg hper dette vil booste motivasjonen min fremover, og at jeg hver dag kan inspirere dere lesere med fine bilder og positive innlegg. Jeg skal allerede i morgen tidlig sette meg ned med ml og ider for bloggingen fremover - og jeg gleder meg allerede!! Dette tror jeg blir bra. Hva gjr DEG glad?



... Ingen kommentarer

Memories



I miss you New York...

N sitter jeg og ser gjennom bilder fra oppholdet mitt i New York, og jo flere bilder jeg ser jo mer trer fr jeg i ynene. Jeg klarer aldri komme over hvor rart livet er. Da jeg var i New York fltes alt s utrolig vanskelig. Jeg sa ofte til Johanne at jeg var s lei meg, fordi jeg flte ikke menneskene jeg ble kjent med der ble kjent med den virkelige meg. For jeg var i en helt annen verden, jeg var helt fjern, helt i midt eget hodet og kanskje litt deprimert. Jeg flte jeg gikk rundt som er zoombie. Ikke fordi jeg ikke trivdes, men fordi jeg akkurat hadde blitt hodestups forelsket i Marcus og plutselig skulle reise fra han. Jeg var mye syk i starten og fikk ikke sosialisert meg like mye som de andre. Det var en veldig stor forandring og jeg hadde annerledes forventninger enn realiteten. Jeg tror egentlig jeg fikk et lite sjokk. Og det sjokket forsvant ikke fr flere mneder etter jeg kom hjem.

N er det over 1 r siden jeg kom hjem. Jeg har hatt 1 r til prosessere alle flelsene mine og mimre tilbake. Hva var det egentlig jeg opplevde i New York? Hvordan hadde jeg det egentlig? Hva er det jeg husker? N har jeg bare gode minner. Kanskje de beste minnenei livet mitt. Jeg husker de lange gturene til Johanne og meg, med kaffe i hnden og Empire State Building lysende opp over oss. Jeg husker min favorittcaf Crave, der jeg alltid bestilte cream cheese bagel og vanilla latte. Jeg husker LAVO Champagne-brunchene p lrdagene. Jeg husker tacokveldene med roomiene mine, de spontane vinkveldene med Johanne, alle kjendisene vi s og alle menneskene jeg mtte. Det eneste jeg tenker n er hvor fantastisk New York er, hvor fantastiske opplevelser jeg sitter igjen med og hvor fantastiske mennesker jeg mtte. New York er et minne for livet, et minne jeg aldri ville vrt foruten og et minne jeg lengter srt tilbake til. N har trene begynt renne ned kinnet...Please, take me back.

De erfaringene man fr og alt man lrer av snne opplevelser er ene og alene en grunn til gjre det. Jeg lrte veldig mye om meg selv mens jeg var i New York, men jeg tror erfaringene fra oppholdet har lrt meg enda mer n i ettertid. New York skapte problemer, men lrte meg ogs hvordan jeg skulle lse de. New York ga meg verdens beste venninne og mange andre gode vennskap. New York ga meg et nytt syn p meg selv og et nytt syn p livet, det lrte meg hvilke verdier jeg har og hva jeg str for, jeg ble selvstendig, voksen og tffere. Jeg er s takknemlig for at jeg tok den sjansen, for at jeg gikk etter drmmen min og for at jeg har lrt s mye som jeg har. New York er blitt en veldig viktig del av meg, og jeg tenker p det hver eneste dag. For ca. ett r siden publiserte jeg et innlegg om mine tanker om New York da, det kan dere leseHER.

♥♥♥♥♥♥♥♥



4 kommentarer

Hva har jeg lrt det siste ret?

Jeg harlrt meg hva som skal til for ha et lykkelig liv.

Jeg har lrt blimer selvaksepterende og trygg p meg selv.

Jeg har funnet ut hvem jeg er og hva jeg str for.

Jeg har skjnt at det er ok ha det vanskelig og vondt, men at man kjemper for ha hodet over vann.

Jeg har lrt ta utfordringer p en strakere arm.

Jeg har forsttt at jeg m bruke de rundt meg - snakke med de og lene meg p de nr jeg trenger det.

Jeg har lrt finne ordentlig glede i sm ting og tanker.

Jeg har lrt hvordan jeg vil ha det, og jeg jobber for det, selv om det ikke bestandig er like lett gjennomfre.

Jeg har lrt meg bli lykkelig og trives med den jeg er.


Jeg er blitt sterkere.



6 kommentarer

Har perfeksjon og lykke noen sammenheng?

"h, livet ditt er jo perfekt! Du har den perfekte kjreste, du er flink p skolen, du ser utrolig bra ut, du har bra stil og leiligheten din er s sykt fin!"

Vi ser opp til det idealet som str over. Vi tror at om man er fin, har trendyklr, gjr det bra p skolen og har et fint bosted s er man lykkelig. Vi tror at lykke ligger i materialistiske ting. Noe det forsvidt ogs kan gjre - men det erkortvarig lykke. Vi er hele tiden p jakt etter nye ting som kan gjre oss lykkelig. Men hva er egentlig lykke? Og enda viktigere; hva er egentlig perfeksjon?

Jeg mener at perfeksjon ikke finnes i den forstand vitror. Det finnes ikke n mte leve p, n mte se ut p eller n mte gjre ting p som er perfekt. Tenk litt over det. Drmmegutten din, den perfekte gutten i dine yne, er ikke den samme som drmmegutten til din venninne. En person, et klesplagg, en hrfarge eller en livsstil kan vre helt perfekt for din venninne, men noe helt annet for deg. Dette gjelder alt.Skjnner dere?Vi har alle hvert vrt syn p perfeksjon.

S kommer dette med lykke da. Hva er egentlig lykke? Lykke for meg er f et kyss fra kjresten min, spise en skolebolle, ta den frste slurken av kaffe om morningen, vkne opp til sol, se mennesker rundt meg ha det bra, vre fornyd med meg selv.Det er lykke.De sm tingene i hverdagen som du setter pris p, som gjr deg glad. Og noen dager er du lykkelig, mens andre dager har du det kjipt - er ikke det okei da?Det handler ikke om ha et lykkelig liv eller ikke, det handler om vre en lykkelig person. Er du en lykkelig person fr du jo et lykkelig liv?Jeg syns faktisk ingen har forklart det bedre enn Julian i One Tree Hill:

Well, were always thinking that someday well be happy. You know, well get that car or that job or that person in our lives that will fix everything. But happiness is a mood, and its a condition, not a destination. Its like being tired or hungry. Its not permanent. It comes and goes, and thats okey. And I feel like if people thought of it that way, theyd find happiness a lot more often.

S svaret er egentlig at dette bestemmer vi selv. Vi bestemmer selv om lykke og perfeksjon har en sammenheng. Fordihvis vi streber etter det skalte "perfekte liv", s vil vi aldri bli lykkelig. Akkurat derfor m vi forst at vi m skape vr egen perfeksjon, vre oss selv, leve vrt liv og lre oss og bli fornyd med det. Vi m forst at lykke ikke er noe vi har eller ikke har, det er noe som kommer og gr. Og at nr vi er fornyde vil bekymringene forsvinne. Og det er nr bekymringene forsvinner at vi virkelig fr oppleve de sm tingene i hverdagen, kjenne p de og vre lykkelig.





Dette er noe jeg tenkt mye p i det siste. Noe jeg tror jeg har begynt f til, fordi jegerlykkelig - nesten hver eneste dag. Jeg tror det er fordi jeg har forsttt de tingene jeg n prver formidle til dere. "You make your own happiness" sier ordtaket, og det er s sant. Ikke prv oppn et ideal som ikke er virkelig for bli lykkelig. Jobb med deg selv for bli fornyd med hvem du er, s vil lykken komme av seg selv.



5 kommentarer

Close-up og rlig


Jeg er kontrollfreak. Perfeksjonist. Kritisk. Ambisis. Mlrettet. Flink. Kreativ. Lat. Snill. Omsorgsfull. Flsom. Smart. Strukturert. Hjelpsom. Skoleflink. Kverulant. Effektiv. Lsningsorientert. Sta. rlig. Interessert. Rettferdig. Engasjert. Pliktoppfyllende. Rar. Jeg er ogs tankefull og har mange meninger, jeg kan vre vanskelig ha med gjre. Jeg er staere enn de fleste og tror aldri jeg har feil.

Det er litt interessant finne ord om seg selv, fordi man tenker egentlig at det br vre ganske lett. For f frem ordene over mtte jeg sprre kjresten min, pappaen min og venninnen min. Vi tenker kanskje ikke over det, men nr folk spr om vi kan beskrive oss selv med tre ord, eller om hva som er vre beste og verste egenskaper er det utrolig vanskelig svare! Jeg mener selv at jeg er ganske selvbevisst, jeg er klar over de gode sidene mine og de drligere sidene mine, men likevel sliter jeg med finne mange ord som beskriver meg. Ordene over tror jeg beskriver hele meg ganske greit egentlig, og det er litt av begge deler der - bde positivt og negativt.

Jeg synes det er viktig fremst som ekte. Samfunnet i dag forventer p en mte at vi hele tiden skal vre en annen enn oss selv, fordi vi hele tiden skal strebe etter vre perfekte og kun ha gode egenskaper. Jeg tror ikke vi helt forstr hvor pvirket vi faktisk blir av samfunnet rundt oss? Av media og ikke minst sosiale medier. For ta et eksempel: Nr du leser Caroline Berg Eriksen sin blogg, streifer tanken om at du ogs vil vre s perfekt deg? At du skulle nske du ogs var s pen, orket trene s mye, lage s mye god mat og vre en s god mor og kone/kjreste? Den tanken streifer i alle fall meg, og jeg er rimelig sikker p at jeg ikke er den eneste. Sannheten er jo at jeg aldri i mitt liv ville sttt opp klokken seks hver dag for trene, eller krlle hret mitt hver dag, eller lage snn mat hver dag. Sannheten er at jeg helst vil sove til 11 p formiddagen, sette hret opp i en rask hestehale, g i en stor genser og spise brdskive med noe digg plegg. Etterhvert utover dagen vil jeg kanskje begynne vurdere om jeg skal trene, og om jeg fler for det tar jeg en rask tur p treningssenteret klokken tte p kvelden for s komme hjem, lage middag og se p serie til jeg skal legge meg.

Andre dager er man sklart mer motivert enn andre, og noen dager spiser jeg kun mat som ser bra ut p bilder, er sunt og som kanskje tar litt mer tid lage. Det hender ogs jeg krller hret mitt, eller str opp tidlig for f unnagjort ting. Poenget mitt er at man ikke trenger vre et supermenneske hele tiden, hver dag - og man trenger heller ikke fremst som det.

Jeg vet ikke om dette innlegget gir mening, for jeg har bare latt fingrene danse over tastaturet mens jeg skriver. Det jeg vil frem til er i alle fall at man m vre seg selv og vre ekte, i stedet for hele tiden strebe etter de standarene samfunnet prver sette. Se p alle sidene ved deg selv - bde de positive og negative - og ikke prv hele tiden skjule de negative. Folk kommer til like deg akkurat som du er, eller kanskje enda litt mer, om de vet alle sidene av deg. Forbildene vre, uansett om det er bloggere, kjendiser eller noen vi kjenner, er heller ikke perfekte. Det er dumt at folk ikke viser det uperfekte litt mer. Det er det som gjr oss ekstra unike, er det ikke?



2 kommentarer

This is therapy





- Vakker natur -

Vakker natur er faktisk noe av det fineste og beste jeg vet. Hvis jeg ersliten, litt lei meg eller bare trenger litt tid for meg selv tar jeg alltid reneproppene i rene og gr meg en tur - gjerne til en topp eller et vann. En gtur og en fin utsikt er faktisk som terapi for meg, og det gjr meg s sykt lykkelig. Tenk at man kan bli s lykkelig av se noe fint?

Noe av det jeg savnet mest nr jeg bodde i New York var faktisk muligheten til g en tur i naturen. Det kunne g til en topp, ha utsikt over hele byen eller et helt landskap er noe jeg tok for gitt fr jeg reiste dit. Etter jeg kom hjem har jeg satt uendelig stor pris p den fine naturen vi har i Norge, og hver dag tenker jeg p hvor lyst jeg har til utnytte den mer. Jeg vil reise til en hytte uten strm, g en tur, grille plser og marshmellows p bl, dra p en topptur, g mer p ski - you name it. Jeg har faktisk aldri flt s mye p hvor godt naturen er for meg. Nr jeg var tenring var turer det verste jeg visste, og jeg mtte til og med nrmest bli tvunget for g en halvtimes tur med hunden. Heldigvis er jeg ikke snn lenger, og jeg gleder meg faktisk enormt mye til kunne vre mer ute og utforske nye steder. Norge er et fint land, og jeg er glad for at New Yorkga meg et nytt perspektiv p mitt eget land♥



... n kommentar

What inspires you?

The world. The unexplored. The endless opportunities. The differences. The cultures. The hidden places. The beautiful landscape, crystal clear water, mysterious forests and majestic mountains. The billion people. Everything i havent yet discovered and explored.

Det er det som inspirerer meg mer enn noe annet i denne verden. reise og oppleve nye steder, kulturer og mennesker - det er min lidenskap. Hvor fantastisk er det ikke at vi faktisk har mulighet til gjre det? Det er liksom bare bestille en flybillett og s reise. Eller, bare-bare er det ikke, dessverre.. Hadde det vrt det hadde jeg allerede vrt over hele verden.You cant buy happiness, but you can buy a plane-ticket and thats pretty much the same ting... Er det ikke det de sier? Helt sant, spr du meg!



... n kommentar

To be perfect

Du ser opp til disse jentene som krller hret hver dag og alltid har en positiv vinkling p livet. De som spretter ut av sengen klokken 0700 og lper inn p kjkkenet for lage seg en gourmetfrokost og tar bilde av den. De som alltid har noe morsomt finne p, deilig mat lage, alltid ser bra og alltid har det bra. Du ser opp til disse jentene og tenker at "snn vil jeg og bli". Men sannheten er at det er ikke deg, snn er ikke du. Du har ikke noe behov for krlle hret hver dag, og du er hvertfall ikke typen til sprette opp av sengen fr solen str opp, eller stelle i stand en superfrokost med smoothie, hjemmepresset juice og espresso fr jobb eller skole. Du ser ikke alltid bra ut, du har det ikke alltid bra og du klarer ikke alltid se positivt p alt, men likevel er livet ditt bra. Men fordi disse jentene klarer fremst som de lever det perfekte, mest idylliske livet du kan tenke deg s fler du ikke at du oppnr nok med ditt eget liv. S du higer etter noe du egentlig ikke vil ha.

Du har det perfekte liv for deg. Du gjr de tingene som gjr deg lykkelig og gir deg glede. Du er deg selv, og har et liv du egentlig elsker. S i stedet for hige etter bli et skalt "perfekt A4-menneske", la deg heller bare bli inspirert.

Jeg er en person med mange tanker og jeg funderer mye over ting, og jeg har en trang til mtte skrive opp disse tingene. Teksten over skrev jeg ned p notater p telefonen min en dag jeg var p trening, tror jeg. Ting bare popper opp i hodet mitt, og s m jegskrive det ned. Det ligger mange andre tanker og ord i notatene mine, dagbkene mine og p litt papir rundt omkring, og jeg tror mye av detteer ting flere kan kjenne seg igjen i. Derfor valgte jeg dele teksten over, og jeg kommer til dele flere meninger og tanker videre. Hper det er ting dere kan kjenne dere igjen i, eller f dere til tenke p!



2 kommentarer

Deg selv som fiende

Jeg er en perfeksjonist. Jeg tviler alltid p meg selv og er veldig kritisk til alt jeg gjr. Jeg blir aldri fornyd, fordi jeg fler jeg kanenda bedre - uansett om jeg har gitt mitt beste. Flere som kjenner seg igjen?

Det er mange som snakker om denne "flink pike"-generasjonen. Vi m alltid yte vrt aller beste hele tiden, i alt vi gjr. Karakterene p skolen skal vre p topp, klrne og sminken skal vre spot on, vi skal vre den beste venninnen, datteren og kjresten, og vi skal trene og spise sunt. Det er et enormt press fra alle kanter, men det strste presset lager vi selv. Det tar opp enormt mye energi og gjr et godt liv alt for stressende. S hvorfor er det snn?


Det er den farlige, fle stemmen i hodet som alltid er litt for kritisk. Som alltid sier du ikke er bra nok. Det er slitsomt, det. leve med et hode som aldri blir helt tilfredsstilt med innsatsen du gjr. Som alltid mener du kan forbedre deg. Og du forstr det. Du forstr at det er umulig bli bedre enn ditt beste og at kravene du stiller til deg selv er alt for hye, men likevel setter du kravene skyhyt. Fordi du vil vre den absolutt beste utgaven av deg selv. Du vil bevise til andre at du kan og du vil bevise det til deg selv.

Nr hodet tenker snn er det ikke rart kroppen blir sliten. Selv har jeg mtte begynt ta meg fri en dag i blandt, hvor det eneste jeg gjr er skolearbeid og selvpleie. Jeg gjr det fordi jeg trenger det. Jeg m ta igjen skolearbeid og jeg m ta igjen meg selv, og nr de dagene er over slapper jeg av litt mer.

Jeg mener vi alle burde vre flinkere til fortelle seg selv at det er greit ikke gi 110 prosent hele tiden. Det er greit ta seg en dag fri innimellom. Og det er greit fortelle seg selv at du er flink nok og gjr det bra. Fordi selv om vi alle skylder p samfunnet mener jeg at den strste fienden er oss selv. Foreldrene dine er stort sett stolt av deg uansett, kjresten din br sttte deg uavhengig av hva du oppnr, og vennene dine br kun bry seg om at du har det bra. S hvem er det egentlig som lager det enorme presset? Jo, det erdeg,det. Snn er det hvertfall med meg.

S la oss alle bare ha litt mer tro p oss selv? Fortelle oss selv, og andre, at vi gjr en god jobb og er bra personer. Jeg tror vi trenger "give us selves some slack".



2 kommentarer

Hsten

I dette yeblikket stiger flammene i peisen, og jeg kjenner allerede at varmen strekker seg mot meg. Vi har akkurat drukket ferdig latten fra Starbucks, og skal lage eggrre og plser til lunch. Det er hst, kaldt og mrkt - allerede.

Vi er bare i september, men hsten ergodt p vei. Det merkes s godt p kroppen nr hsten kommer - det blir ekstra hardt st opp om morgenen, kroppen er konstant sliten, ynene er trtte og hodet er tungt. P tross av dette elsker jeg hsten. Kanskje jeg elsker tanken p hsten mer enn selve hsten, for det er ganske slitsomt konstant vre trtt og sliten grunnet vret og mrket. Men det er noe idyllisk med hsten. Fargene, de store skjerfene, kopp etter kopp med varm drikke, film og pledd, telys p mrke kvelder, fyr i peisen, store strikka-gensere, den "crispy" luften... Jeg kunne fortsatt lenge, fordi for meg handler hsten om kose seg. Det er enkosete rstid, om jeg kan si det p den mten.

Det er fortsatt grnne blader p trrne og blomstene er fortsatt i full blomstring, men jeg gleder meg til bladene blir gule, oransje og rd, og til blomstene begynner visne. Jeg gleder meg ikke til regnet og den sure kulden som flger med hsten, men jeg gleder meg til de fine dagene. Nr luften er ren og skarp og solen skinner p alle de varme fargene. P de dagene er livet bra, da. P de dagene blir jeg inspirert og lykkelig.


Forrige hst tilbragte jeg i New York, og da begynte jeg elske denne rstidenenda mer!



4 kommentarer
Les mer i arkivet November 2016 Oktober 2016 September 2016
hits