FORSIDEN ADD MEG INSTAGRAM WEHEARTIT

Videoblogg: How well do we know each other?

Vet dere hva? Jeg finner virkelig igjen ting å blogge om om dagen. Jeg er helt tom, både for inspirasjon og motivasjon. Det samme gjelder for eksamen som jeg prøver å skrive. Egentlig livet generelt, for å høres litt kjip ut. Det er så rart, for jeg har bare tre små uker igjen før jeg har ferie, men jeg bare klarer ikke å gjøre noe, jeg er helt stuck. Så da lurer jeg på om dere har noen tips til meg om hva jeg kan gjøre for å få litt fart i meg? Sånn her har jeg ikke tid til å ha det nå, det er helt sikkert. Så dette må bare forsvinne fortere enn svinters! Enn så lenge får dere kose dere med denne videobloggen, så satser jeg på å være sterkere tilbake snart. 



... Én kommentar

Jeg trenger tips



Ai, ai, ai... De siste dagene har vært superhektiske, derfor har jeg ikke hatt tid til bloggen. På mandagen var jeg i Oslo med søsteren min hele dagen og gjorde et intervju til eksamen i samme slengen, tirsdagen gikk til Sverigetur og familietid, og i dag har jeg sittet i bil så og si hele dagen. Vi reiste fra Kongsberg halv ni og var ikke fremme her i Stavanger før klokken var godt over fire. Vet dere hvor slitsomt det egentlig er å kjøre så mye bil? Jeg er helt sikker på at rumpa mi er flat som en pannekake nå, det gjøøøør så vondt. Etter vi kom hjem har jeg sittet med eksamen, så nå er det på tide å komme seg ut i frisk luft og få litt volum tilbake i både min og Billy sin rumpe. Jeg ville bare titte innom først og si hei, så blogges vi i morgen♥ Jeg har litt mangel på motivasjon om dagen, så om du har noen gode tips, spørsmål eller ønsker om hva jeg skal blogge om så kjør på! Ha en fin kveld!



2 kommentarer

Winter Wonderland



34 days until christmas 

Dette våknet jeg opp til i dag. En halvmeter snø, helt hvit himmel og hvite flak flyvende i luften. Det er en ganske stor kontrast fra hvordan været har vært på vestlandet for å si det sånn, men det er så fint. Jeg begynner å få julestemning, og denne morningen har vært så fin med te, klementiner, pepperkaker og film. Det er veldig lenge siden jeg har hatt en så rolig og avslappende morgen, så det var godt. Til uken begynner eksamensfokuset for fullt. Jeg skulle egentlig begynt for lenge siden, men jeg jobber best under press. Jaja, nå skal jeg nyte denne søndagen og resten av dagene jeg har her på østlandet. Ha en fin søndag♥



7 kommentarer

Hurra for kjærligheten



Herved erklært mann og kone..♥

Beklager at jeg har vært fraværende fra bloggen de siste dagene, men her har det vært fullt kjør. Torsdagen ble brukt i bil - det tar nemlig åtte timer å kjøre på tvers av landet... Men verdt var det, for på fredagen var bryllupet til mamma og hennes kjære Jan Erik. Det var en veldig fin dag med latter, tårer, smil og ikke minst masse kjærlighet. Jeg fikk æren av å ta bilder hele dagen og kvelden, og her ser dere to av bildene jeg tok. Fint brudepar, sant? En slik dag, hvor feiring av kjærligheten står i fokus, blir man ekstra oppmerksom på all kjærligheten man har i livet sitt, og jeg er så i alle de fine menneskene i mitt. Spesielt Marcus, må jeg påpeke, som virkelig er verdens beste kjæreste. HURRA FOR KJÆRLIGHETEN, sier bare jeg! 



... Én kommentar

Essentials for a good day

Hei og god torsdag♥ Denne dagen startet ikke superbra for min del, men jeg har fått snudd om på den heldigvis. Det ligger alltid enkelte ting til grunns som avgjør om man kan få en god dag eller ikke, spør du meg. Heldigvis lå det meste tilrette for at dagen min skulle bli bra, og derfor fikk jeg snudd den. Jeg tenkte jeg skulle dele med dere hva jeg syns er helt nødvendig for å få en god dag... 



Have a good day... 

1. A good nights sleep 

En god natts søvn er veldig viktig, det finnes sjeldent en bedre følelse enn å våkne uthvilt. Mitt aller beste tips er å ha en god døgnrytme, som du holder på uansett om det er hverdag, helg eller fri. Et annet lite tips er å bruke sovemaske om du ikke får sove. Da blir det helt mørkt og du får verken ligget på telefonen eller sett rundt i rommet. Det funker hver gang for min del! 

2. Breakfast and coffee/tea 

En god, næringsrik frokost og en kaffekopp eller tekopp gir deg drivstoff og energi for en god dag. Selv starter jeg hver dag med en kopp grønn te, og mine favorittfrokoster er blant annet grovbrød med kaviar og egg, bananpannekaker og frokostsmoothie/smoothiebowl. 

3. Think positive! 

En positiv tankegang er nok det aller viktigste punktet. Det går ut over både deg selv og andre om du går rundt med negativ energi og klager. Dette er det lurt å være bevisst over, vanligvis klager vi mer enn vi tror. 

4. Be productive

Har dere lagt merke til at man fort blir mer trøtt og sliten, og kanskje til og med litt deppa, om man ligger på sofaen en hel dag? Det er uten tvil deilig og veldig, veldig lov, men om det blir for mye av det så føles det fort litt kjipt. Men om man gjør noe produktivt, får litt mestringsfølelse eller en følelse av å gjøre noe fornuftig så blir man fort litt gladere! Det er i alle fall min erfaring. 

5. Be with and talk to the people you love 

Det som gjør oss mest lykkelig av alt er jo kjærlighet og trygghet. Det får du om du snakker med og omgås med de menneskene du er glad i! Jeg vet i hvertfall at humøret mitt blir bedre med en gang kjæresten kommer hjem etter jobb eller skole! Eller hvis jeg har en god samtale med en venninne♥



... Én kommentar

Blue and yellow






Bukse Topshop // Genser HM // Bånd HM // Veske HM // Jakke Bik Bok // Klokke Micheal Kors 





 



3 kommentarer

Det er så vakkert

Crisp air and autumn leaves

Åh, er det ikke vakkert? Høsten er den vakreste årstiden spør du meg. Jeg har skjønt det er kommet snø flere steder i landet, men her i Stavanger er det enda det finet høstværet som regjerer. Høsten bringer med seg en så deilig og klar luft, det er akkurat som at luften er litt renere når været blir kaldere. Og fargene er så vakre, spesielt i lyset fra solen. Selv om denne årstiden er den vakreste er det likevel ikke min favoritt, men det er på grunn av mørket og kulden. Har dere lagt merke til hvor utrolig fort det er blitt mørkt etter at vi stilte klokken? Det er sikkert sånn hvert år, men jeg syns det er like sykt.. Haha. Vel, nok babling, jeg skal jobbe litt med eksamen før jeg reiser til byen for å handle litt. Ha en fin dag♥ Jeg titter innom senere i dag! 



3 kommentarer

5 steder verdt å besøke

I mine 21 år har jeg fått reist en del. For det meste har jeg vært i Europa, men også litt i Nord- og Mellom-Amerika. Jeg har også vært én gang på det afrikanske kontinent (Tunisia) og én gang i Asia (Tyrkia). Tilsammen har jeg vært i like mange land som antall år jeg har levd, men det er så uendelig mange steder jeg fortsatt vil reise. Om dere har fulgt litt med på denne bloggen vet dere at jeg har en lidenskap for reising - jeg elsker å utforske nye steder. Tilbake til poenget! Noen av disse reisene har vært ekstra spennende for meg, og derfor tenkte jeg å skrive litt om de stedene jeg absolutt kunne tenkt meg tilbake til, og som jeg mener er verdt et besøk! Det er så klart flere steder jeg har vært som har vært helt fantastiske. Blant annet elsker jeg alt som har med Hellas å gjøre generelt, men jeg vil fortelle om de stedene som har gitt meg størst inntrykk. 

New York

Det er ikke akkurat få ganger jeg har bablet om New York på denne bloggen, og det er av god grunn. Jeg har jo bodd der, så en del av hjertet mitt ligger igjen i den fantastiske byen, men bodd der eller ikke så er dette en unik by. Det er en helt spesiell puls som du ikke får smake på noe annet sted i verden. Jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne... New York har alt! Det er gatemat på hvert hjørne, musikaler og shows, mennesker over alt, flere butikker enn du kan drømme om, flere caféer og restauranter enn du kunne sett for deg, nydelige parker, gule taxier, høyt tempo og et fantastisk liv. Til og med kinoen i New York er en spesiell opplevelse. New York, New York... Det er nok en grunn bak alle sangene om denne byen.

Firenze

Det begynner å bli ganske mange år siden jeg var i Firenze, men denne byen har satt seg fast i hjernen min. Det er en gammel, vakker by midt i fineste Toscana i Italia. Har du ikke vært i Toscana før må du reise fortere enn fort! Lei en bil og kjør rundt mellom milelange gressenger og hundrevis av vinåkre.. Åh, Italia♥ Mitt favoritt land, uten tvil. Og Firenze er hittil den fineste byen jeg har vært i. Du kan gå i katedralen, reise på toppen av fjellet og se ut over hele byen, se bruen som skifter farge til gull i solnedgangen, sitte på torget og spise gelato. Dere skjønner vel at denne byen må oppleves?!

Amsterdam

Amsterdam er kanskje det mest spesielle stedet jeg har vært. Jeg hadde helt andre forventninger til byen, og det var nok noe av det som gjorde det så kult. Vi var der i romjulen og på nyttår, og i tillegg til de tusenvis av menneskene som stappet gatene fantes det boder ved hvert hjørne som solgte alt fra churros til ullvotter til bratwurst. Denne byen har alt! Fantastiske restauranter og caféer, masse shopping-mulighet, mye å se på og de vakre kanalene som gjør byen unik. Nei hit vil jeg igjen!

Santorini

Som sagt så elsker jeg alt som har med Hellas å gjøre. Stedene, folkene, maten, fargene... Hellas er fantastisk, og Santorini topper kaka. Alle de hvite bygningene med de blå karmene, som ligger nedover fjellkanten helt ned til vannkanten. Ah, det er et himmelsk syn! Svarte strender, deilig mat, skjønne mennesker og vakre solnedganger. Santorini er magisk, rett og slett.

Jamaica

Jamaica, og jeg vil regne med det gjelder karibien generelt, er et fantastisk ferieparadis. Samtidig er det land fra den tredje verden, og du får et kultursjokk uten like. Det går opp noen ting for deg, og du ser ekstremt tydelig hvordan verden fungerer. Det er tankevekkende, men samtidig vil det ikke ødelegge en deilig og avslappende ferie. Som jeg har nevnt tidligere er Blue Hole et av de mest magiske stedene jeg noen sinne har sett, og det finnes masse andre eksotiske attraksjoner å oppleve der. Jamaica tilbyr kritthvite strender, gjennomsiktig vann, blå krabber, deilig mat, en herlig befolkning, magiske regnskoger og det heftigste regnet du har sett. 

Hvor ville du helst reist? Hva er det mest fantastiske stedet du har vært?



4 kommentarer

Wow

Takknemlig

I går postet jeg et ganske annerledes innlegg enn hva jeg vanligvis gjør. Jeg postet en reportasje, som jeg selv skrev for et par måneder siden. Det handlet om et veldig viktig tema, nemlig hvordan det er å gå med en sykdom ingen kan se fra utsiden. Det kan nemlig føre til mange spørsmål, kritiske blikk og lite forståelse. Sånn skal det ikke være, og etter i går tror jeg endel mennesker begynte å tenke litt på det.

Hittil har over 2000 mennesker lest innlegget. Det er over 2000 som forhåpentligvis har fått mer forståelse, det. Det er ganske sykt, men også deilig å tenke på. Det lille meg har skrevet har blitt lest av så mange mennesker. I tillegg har kommentarene vært så utrolig fine - både de til meg, og de til Johanne, som er hovedpersonen i saken. Det er en utrolig god følelse. Jeg tror sjeldent jeg har følt en så god følelse før. 

Det at en ting lille meg har skrevet er blitt lest av så mange, blitt likt, delt og kommentert... Det er en veldig spesielt for meg. Jeg er ekstremt takknemlig for at så mange tok seg tid til å lese hele innlegget og for at så mange tok seg tid til å legge igjen en fin kommentar. Jeg håper alle som leste bringer budskapet videre, og forteller andre hvor viktig det er å vise forståelse for noe du ikke helt har peiling på. Forhåndsdømming, kritiske blikk og skepsis er en ordentlig uting, og jeg håper virkelig at saken min hjalp mot en retning mer forståelse. 

Tusen takk! 



3 kommentarer

Den usynlige kampen

Dette er den første feature-reportasjen jeg har skrevet. Den handler om et viktig tema, og jeg mener det er viktig for folk å få øynene litt opp for dette. Håper dere tar dere tid til å lese hele. 

Det eneste Johanne ønsker er forståelse. Som mange andre lider hun av en usynlig utmattelsessykdom, og det er lite forståelse å få fra både venner og bekjente. For hvem er vel ikke trøtt og sliten i 2016?

Vi sitter på rommet til 21 år gamle Johanne Haneberg. Jenterommet er feminint og minimalistisk, i hvite og duse farger. Jeg kikker ut av vinduet og skimter hele Flekkefjord by gjennom stråler fra den gylne kveldssola. Det er en stor kontrast mot utsikten fra vinduet vårt da vi bodde sammen i New York for to år siden. En tid da Johanne fortsatt var frisk.

I hus nummer 38, helt på toppen av Flekkefjord, bor Johanne med sine foreldre, sin yngre søster og hunden Lucas. Etter å ha bodd ett år i Kristiansand for å studere, måtte hun i vår flytte hjem igjen. Hun fikk nemlig en diagnose som vil følge henne for resten av livet.

- Jeg har alltid vært veldig flink til å sammenligne meg med andre. Så når jeg var den eneste av over 60 elever som ikke klarte å levere, følte jeg det var noe som foregikk. Jeg hang alltid ti hakk bak med å forstå stoffet, og sleit med å henge med. Da jeg i tillegg hadde veldig mangel på motivasjon, energi og livsglede, tenkte jeg det var lurt å ta en tur til legen. Legene så at noe ikke stemte på blodprøvene, og etter det har det vært en lang prosess. Jeg har vært inn og ut av ulike sykehus, og hos flere spesialister, forteller Johanne. Hun setter seg ned i sovesofaen som står midt i rommet, og inviterer meg til å sette seg ned med henne.

For et halvt år siden fikk Johanne påvist Sjøgrens syndrom. En kronisk, revmatisk sykdom, med symptomer som nedsatt tåre- og spyttproduksjon, tørre slimhinner, leddsmerter og tretthet. Sjøgrens syndrom er en autoimmun sykdom, noe som vil si at immunforsvaret går til angrep på egen kropp. Syndromet er mest vanlig hos kvinner over 45 år. Johanne er en av få unge som har fått sykdommen påvist. I hennes målgruppe er definisjonen litt annerledes. Symptomene er lite energi, mye overtenking, konstant utslitthet, og mangel på konsentrasjon og hukommelse. En typisk utmattelsessykdom.

Midt i den travleste eksamensuken før Johanne kunne si seg ferdig med årsstudiet sitt, sa kroppen hennes stopp. Hun måtte avbryte studiet helt på tampen, pakke sakene sine og flytte hjem til mor og far. Allerede da kom de kritiske spørsmålene fra både venner og bekjente. Fra starten har det vært hennes største utfordring.

- Det jeg sliter mest med er at det er vanskelig for folk rundt meg å godta og forstå sykdommen. De ser ikke en blåveis midt i ansiktet, eller et brukket ben. Det de ser er en tilsynelatende oppegående og frisk person, som forteller at hun ikke har energi til å fullføre studiet eller jobbe.

- Men skjønner du hvorfor det er vanskelig for folk å forstå?

- Jeg skjønner det, for hvem som helst kan si at de sliter med noe andre ikke kan se. Jeg tror mennesker er bygd opp sånn at det de ikke kan se blir vanskeligere å forstå. Men jeg kunne ønske at de bare kunne forstå likevel, uten at jeg trenger å forklare så mye om det.

Vi blir avbrutt, akkurat som om det var meningen at de ordene skulle flyte i luften litt til. Lucas står utenfor soveromsdøren og bjeffer. Jeg går for å åpne døren, og før den i det hele tatt står på gløtt fyker en liten, hvit tass inn og rett opp i sofaen. Malteseren Lucas er Johanne sin beste venn. Jeg husker hun en gang fortalte at han skjønner alt. Hver gang hun er lei seg, så er han der for å trøste. Og hvis hun er glad, så er han glad med henne. Menneskets bestevenn. Jeg tror Lucas er terapi for Johanne. Jeg tror hun snakker med han, når hun ikke vil snakke med noen andre.

- Mamma forstår meg.

Hun avbryter tankene mine, og forteller at jeg må sette en strek under forstår.

- Hun har vært gjennom mye av det samme, så hun vet akkurat hva jeg går gjennom. Verden beste mamma. My rock.

Jeg har akkurat hatt en samtale med moren hennes, Hilde Haneberg. En fantastisk dame. Vi snakket om alle fordommene folk har.

- Det er klart en blir lei seg når det ikke er forståelse for situasjonen til Johanne. Det er greit nok med de på samme alder, for de har ikke den livserfaringen for å kunne sette seg inn i en sånn situasjon. Det er verre med de voksne som heller ikke forstår. Men på en måte skjønner jeg det, for det er så mye man ikke forstår før man har kjent det på kroppen selv.

Jeg kjenner meg igjen i det Hilde sier. Det er vanskelig for meg å forstå noen ganger også. Som så mange andre, så stiller jeg spørsmål. Svarene får jeg ofte av å tilbringe mer tid med Johanne. Når vi mimrer tilbake til tiden vi bodde sammen i New York er det lite hun husker. Jeg forteller og hun spør, og jeg kan se at det plager henne. Hun kan fortelle meg samme ting to til tre ganger daglig. Hvis hun gir for mye av seg selv faller hun nesten sammen. Det skjedde når vi lagde mat tidligere. Hun rørte i suppen, og plutselig måtte hun ta fatt i benken. Hun tok hånden for hodet og stod helt stille. Så gikk hun og satte seg, mens hun gjentatt sa ?det går fint, jeg har det bra?.

Selv om jeg vet mye av svaret, så er jeg nødt til å spørre. - Hvordan kjenner du sykdommen på din egen kropp?

- Det er ikke gode dager, men jeg har bedre dager og dager der jeg ikke har det så bra.

Hun stopper opp og trekker pusten langsomt.

- Det har mye med tankegangen min å gjøre, det handler om hva jeg innstiller meg til og hva jeg lar gå inn på meg psykisk. Men hvis jeg skal forklare hvordan det er å leve med dette syndromet i forhold til hvordan det var å leve da jeg var helt frisk, så er det først og fremst at jeg ikke kan huske hvordan det er å ha overskudd, eller føle at jeg er full av energi og klar for dagen. Og jeg går med en konstant trøtthet, sier hun mens de gråblå øynene fylles av saltvann. - Det kjennes ut som jeg har ti kilo over hvert øyelokk, som bare tvinger meg til å snu i trappen for å gå ned og legge meg igjen. Selv etter ti timer nattesøvn. Men jeg må bare finne min egen vei for å få dagen til å gå rundt, selv om jeg egentlig ikke har overskudd til det.

- Hva gjør du for å få dagen til å gå rundt?

- Jeg prøver å ikke tenke så mye på at jeg er syk, men tenker heller at jeg bare er litt sliten. Så prøver jeg å gjøre mye av det jeg gjorde før. Jeg går mye turer i skogen for å rense tankene, og jeg lager mye god mat. Det er blitt min hobby. Og jeg kan ikke sitte så mye alene, slik at tankene strømmer på. Da kan jeg fort gå ned i kjelleren. Det viktigste for meg er å prøve og holde meg litt opptatt, selv om jeg egentlig ikke har overskudd til det.

Det bringer meg over til mitt neste spørsmål, et spørsmål jeg har lurt på lenge. ? Du reiser en del. Hvordan har du mulighet og ork til det, når du ikke har mulighet eller ork til å jobbe eller studere?

Lucas leker ved siden av meg, og biter i hånden min i det jeg stiller spørsmålet. Jeg tar det som et tegn på at det ikke var et greit spørsmål. Og Johanne bekrefter det raskt:

- Jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger jeg er blitt spurt om det, sier hun oppgitt, men ikke irritert. ? Folk kan jo ikke forstå hvordan jeg kan droppe ut av et studie, og måtte flytte hjem, bare fordi jeg ikke har energi til å være student. Så de lurer mye og stiller mye spørsmål om hvordan jeg da kan ha energi til å dra ut på reiser og få så mange inntrykk. Det er veldig vanskelig å forklare. Hvordan skal jeg si det på en god måte?

Hun stopper og tenker lenge, før jeg ber henne om å bare si det rett ut.

- Jeg har en ting jeg gjør for å rømme unna problemer, og for at jeg ikke skal havne ned i en mørk kjeller. Det er å reise og oppdage nye ting. Så det jeg har gjort en del det siste året er å bare pakke kofferten og reise. Det har ikke så mye å si hvor, men da kommer jeg meg unna alt som møter meg hver dag. Så ja, reising er vel min flukt for å samle krefter til å kunne møte på alt det vanskelige. Å reise er min terapi. Kroppen min trenger å reise. Det gir kroppen min det jeg trenger for å klare og stå opp om morningen. Og det er noe hodet mitt trenger for å la hverdagen gå rundt. Så er det jo mange som tror jeg lever på en rosa sky når jeg er ute å reiser, men det gjør jeg så klart ikke. For jeg er sliten, uansett hvor i verden jeg er. Jeg har blitt sengeliggende i byer som for eksempel Hong Kong. Men det er greit, fordi alternativet var å ligge i sengen hjemme i Flekkefjord.

- Har du flere eksempler fra turer som ikke har gått som planlagt?

- Ja, det verste tilfellet er kanskje da jeg og kjæresten skulle på Coldplay konsert i Sveits. Konserten var på kvelden, og jeg hadde vel gitt litt mye av meg selv den dagen, så jeg var sliten og litt nervøs for hvordan det skulle gå. Kort sagt endte det med at jeg begynte å riste og se helt hvitt. Jeg skjønte ikke hva som foregikk og kjente at det boblet i hodet. Det kjentes ut som kroppen og hodet var 60-70 grader. Kjæresten min var opptatt med å synge til ?Fix you?, ironisk nok, men han reagerte kjapt og så at jeg lå på bakken og ristet. Han dro meg ut av et publikum på 40 000, og inn på nærmeste kebabsjappe for å få i meg vann. Det var den opplevelsen av en konsert jeg hadde gledet meg til i over et halvt år. Det var en tankevekker. Vi var begge i sjokk etterpå.

Hun ler litt nervøst og tvinner håret med hånden. Typisk Johanne, hun vil sjeldent innrømme at noe er så alvorlig som det faktisk er. Jeg ser på henne litt til, og ser at øynene ikke samspiller med den smilende munnen. Jeg lar det ligge.

- Men hvor får du penger fra til å reise, når du ikke jobber?, spør jeg for å skifte retning.

- Det er det også mange som reagerer på. Hvordan kan jeg ha samvittighet til å ta meg råd til å reise når jeg ikke har jobb? Jeg har de siste månedene fått et litt annet syn på livet, og det er at du skal gjøre ting her og nå som føles riktig. Og kort sagt, det som føles riktig for meg nå er å reise. Derfor bruker jeg sparepengene jeg har lagt til sides de siste årene på å ta de reisene jeg føler jeg trenger, i stedet for å legge de inn på en BSU-konto for eksempel.

Jeg begynner å tenke over alle gangene Johanne har forsvart seg for å reise, uten at jeg engang har sagt noe. Det må være en grunn bak det. Jeg rekker så vidt å tenke ferdig tanken før hun fortsetter.

- Jeg kan innrømme at jeg har dårlig samvittighet hver gang jeg skal reise. Samfunnet og allmennheten lar meg få dårlig samvittighet, fordi det blir sett på som feil. Men det vil jeg jobbe med, fordi det er det som føles rett for meg. Og det lar hele sykdommen bli litt lettere, det gjør at jeg får noe å våkne opp til om morningen.

Magen hennes rumler.

- Oi!, ler hun.

- Er du sulten?, spør jeg.

Jeg er faktisk sulten selv når jeg tenker etter. Men før vi avslutter er jeg nødt til å spørre henne om en ting til. Et spørsmål jeg har sittet inne med helt siden vi begynte å prate.

- Hvis du kunne sagt noe til alle de med fordommer og alle de som ikke forstår hvordan det er å ha en usynlig sykdom, hva ville du sagt?

Hun tenker en stund.

- Det ligger i menneskets natur å ha et litt dømmende syn på ting de ikke kan forstå. Det er lett å dømme ut fra det du selv tror du vet. Jeg måtte selv komme i denne situasjonen før jeg så at ingen personer kan dømmes, uten at det er en ordentlig grunn til det. Og du skal aldri tro du vet hva som foregår bak en fasade, for alle har sin kamp de går gjennom, og alle har noe som tærer på innsiden. Så ikke tro du forstår, men prøv å forstå. Hvis du vil vite hva som foregår, så snakk med personen i stedet for å lage dine egne svar. 



12 kommentarer

It´s all about the accessories





i LOVE my new earrings 

Jeg har fått helt dilla på store øredobber om dagen, og kjøpte med meg flere par da jeg var å shoppet her om dagen. De er helt perfekte - både til å style et casual antrekk til hverdags og til toppe det hele til fest! Disse tror jeg kommer til å bli myyye brukt. Er det ikke rart hvordan en så liten detalje kan gjøre så stor forskjell på et antrekk? Jeg syns det er fascinerende. Hva syns dere om de? Likte dere antrekket? Ha en fin onsdag, hjerter♥
 



9 kommentarer

Dagen i går



Jeg er en sånn person som lager planer i hodet mitt hele tiden, og tenker at alle andre vet om den planen uten at jeg sier noe. Sånn er det jo ikke, sant? Så i går hadde jeg laget en sånn plan, jeg visste akkurat hva jeg skulle hele dagen. Marcus hadde derimot andre planer, og når han fortalte hva han syns vi skulle gjøre ble dagen min snudd helt på hodet. I tillegg satt jeg å ventet på en telefonsamtale jeg skulle ha, og jeg var stressa for eksamen. Om ikke det var nok, så var jeg i et veldig tankefullt humør i går. Den telefonsamtalen jeg nevnte ga meg mange oppvekkere og tanker om livet egentlig. Så dere kan jo se for dere hvordan den dagen gikk, da.. Jeg var både sint og lei meg. Det eneste i planen som fortsatt var på plass var at Marcus og jeg skulle til kvadrat for å handle julegaver. Så tror dere ikke at jeg, halvveis på veien, kommer på at jeg har glemt å levere en skoleoppgave??? 4 timer for sent?? Dette var i tillegg en gruppeoppgave, dermed gikk det ikke kun utover meg selv. Vi snudde i full fart, og kjørte hjem så jeg kunne levere. 

Hele dagen endte i at jeg fikk et lite sammenbrudd, og Marcus måtte stå og trøste meg og tørke tårene mine før vi kunne sette snuten mot kvadrat igjen. Åhhh, for en dag. Jeg hater sånne dager! Hellet og humøret snudde heldigvis da vi kom til kvadrat, og vi fikk kjøpt en del julegaver allerede. Da vi kom hjem lagde vi taco og så på film resten av dagen. Det gjorde humøret mye bedre, men det varte jo kun én kveld, for vi våknet jo alle i dag og fikk vite at Trump er USAs neste president... For et sirkus ass. Åh, livet. 



6 kommentarer

It´s all about me-time



Todays to do-list:

Se film

Lese magasiner

Gå en lang tur i det fine været 

Ta en varm og god dusj, og skrubbe kroppen godt

Smøre meg inn i deilig kremer, ta ansiktsmaske og hårmaske

Drikke mange kopper te og spise oppskjært frukt med kesam

Lage handleliste for uken fyllt med god og sunn mat

Ta vare på deg selv

Jepp, denne dagen skal faktisk være akkurat sånn. Jeg skal stå i fokus hos meg selv og jeg satser på at det vil gi meg en boost til de kommende ukene. Det er så innmari viktig med litt me-time av og til, da får kroppen god behandling og tid til å slappe ordentlig av. Dere synes sikkert det er rart at dette er planen i dag, og at jeg ikke gjorde dette i går. Det er rett og slett fordi jeg byttet om på søndag og mandag for denne gang - i går var det skolearbeid som sto i fokus. Et lite pluss er jo at jeg får startet uken på best tenkelig måte :-) Nå skal jeg snart kle meg, før jeg setter snuten ut i finværet og tar bena fatt. For første gang på lenge gleder jeg meg til å bevege meg litt og få kroppen i litt tempo. Etter det er det bare kos og handling resten av dagen. Høres det ikke herlig ut? Jeg skal ikke legge skjul på at jeg gleder meg hvertfall! Håper dere får en fin start på uken også♥



3 kommentarer

Video: Most Likely Tag

Hallo♥ Håper dere har en superfin søndag! I dag er det en sykt fin dag i Stavanger, med strålende sol og deilig temperatur. Sånt liker vi på en søndag, sant? Uansett er søndagen til for å slappe helt av og kose seg i sofakroken, så hvorfor ikke gjøre det mens dere ser på denne videoen? Andora og jeg har laget en "most likely tag" video, og her blir vi både personlige og private, haha. Kvaliteten er ikke helt på topp, vet dessverre ikke helt hvorfor.. Men håper dere liker den likevel! Kos dere med litt søndagsunderholdning: 



... Én kommentar

Sunne sjokoladeboller



Du trenger: 10 dadler, 4 ss kokosolje, 2 ss kakao (100%), 1 dl havregryn, 1 ts vaniljepulver, 1 klype havsalt, 1 klype kanel, kokos til å rulle i (oppskrift fra godt.no)

Fremgangsmåte: 1. Legg dadlene i bløt i varmt vann en stund før du begynner. Ta de opp og tørk de, før du tar ut stenene og finhakker de. 2. Bland kokosoljen med kakao, vaniljepulver, kanel og havsalt. Bland det gjerne i en kjele på lav varme, slik at kokosoljen smelter ordentlig. 3. Bland så inn havren og dadlene og bland godt sammen med en slikkepott. 4. Sett blandingen i kjøleskapet i 15-20 minutter, før du tar de ut og ruller de i små kuler. Rull kulene i tørket kokos (eller for eksempel hakkede nøtter) og legg de tilbake i kjøleskapet. La de hvile litt i kjøleskapet før du nyyyter! (oppskrift fra godt.no)



All you need is love... But a little chocolate now and then doesn´t hurt

Oh my, folkens! Disse sjokoladekulene har jeg ikke ord for. De er så innmari gode, og det aller beste? Du kan spise de med goooood samvittighet. Hva mer kan man egentlig be om? Når du har laget disse kan de fint stå i kjøleskapet i én uke, så lenge du oppbevarer de i en boks. Det er ikke sikkert du klarer å holde fingrene fra fatet i en hel uke da. Da skal du være god! Disse er supre om du trenger påfyll av litt energi, eller hvis du bare trenger noe kos ved siden av kaffe- eller te-koppen. Og vet du hva? Utenom ventetiden tar de bare sånn 5-10 minutter å lage. Disse skal jeg kose meg med i helgen, prøv de ut du også da vel! 



4 kommentarer

Hvorfor ikke bare gjøre det du liker?

⋅ Vær stolt over interessene dine, uansett hva det er 

I så mange år har jeg alltid vært alt for opptatt av godkjennelse. Det har vært viktig for meg å bli godkjent av alle, og mitt verste mareritt har vært å "drite meg ut". Derfor har jeg blant annet aldri snakket høyt om bloggen, jeg har aldri delt innlegg og jeg har egentlig vært flau over det å blogge. I det siste har jeg begynt å tenke mye på det.. Fordi jeg liker å blogge. Jeg elsker det. Det gir meg motivasjon og inspirasjon, det tvinger meg til å være kreativ, skrive mer og ta bilder. Så hvorfor i alle verden har jeg vært flau over å drive med noe jeg elsker? 

Endelig har jeg forstått hvor idiotisk det er, men jeg har ikke følt på det helt uten grunn, og det er veldig tydelig. La meg fortsette å bruke blogging som eksempel. Jeg vet flere bloggere også har følt, eller fortsatt føler på det. Fortsatt er det mange som erter meg for at jeg blogger, eller tuller med det. Til og med gode venner. Før brydde jeg meg om det, jeg tok det til meg og jeg ble enda flauere. Nå bryr jeg meg ikke. Faktisk ikke i det hele tatt! Jeg er stolt over bloggen min. Jeg er stolt over det jeg publiserer, og jeg mener oppriktig at jeg leverer stoff med kvalitet. Og det kan folk mene akkurat det de vil om. Hvorfor i all verden skal jeg legge mindre innsats i noe jeg elsker bare fordi enkelte mennesker kan være dømmende? Det gir jo ikke mening.

De siste månedene har jeg forstått det at alt er kult, så lenge du brenner for det. Brenner du for å blogge? Kult. Interessant! Kjør på og nyt det. Brenner du for å ta bilder? Fantastisk - vis det til hele verden! Uansett hva du driver med så vis det frem og vær stolt over det. Det beste i verden er jo å bare drive med det du er lidenskapelig for. Jeg kan takke noen av de helt fantastiske menneskene i livet mitt som hele tiden forteller meg hvor stolt de er av meg, hvor flink de syns jeg er, og som hele tiden minner meg på at jeg må gjøre min egen greie uansett hva andre skulle si. Jeg er også glad for at jeg har oppdaget unike og inspirerende mennesker på blant annet sosiale medier, som motiverer meg til å kjøre på. Det jeg vil drive med er kult, og selv om ikke alle er enige så finnes det flere enn nok mennesker som deler mine interesser og syn. Og det er de menneskene jeg vil bry meg om meningene til. Det foreslår jeg at du også gjør! 



4 kommentarer

Mitt kontor for dagen



I always have tea and water by my side... 

Akkurat her vil jeg sitte en del timer i dag. Vi har fordelt gjøremål til prosjektet vårt, og jeg vil gjøre ferdig med del i dag. I alle fall det meste! Jeg trenger sårt en god helg nå, for øyelokkene blir bare tyngre for hver morgen. Regner med jeg ikke er den eneste, dagene blir så innmari fort mørke nå... Siden jeg skal bruke så mye tid på "kontoret" i dag fortjener jeg noe godt å spise på. Derfor skal jeg lage noen deilig og sunne sjokoladetrøfler etterpå, og de skal dere selvsagt få oppskriften på om de blir vellykket. Nå må jeg jobbe videre, jeg ville bare titte innom og si hei. Ønsker dere en fantastisk torsdag, så satser jeg på at vi snakkes senere i dag♥



3 kommentarer

Office look







God tirsdag♥ Dette var antrekket mitt for dagen. Jeg har brukt dagen på Starbucks og løpt frem og tilbake i byen sammen med en liten gjeng fra klassen. Vi har nemlig et prosjekt på skolen, og skal skrive en reportasje om en minoritetsgruppe i Norge. Et spennende prosjekt, og vi er nå ferdig med alt grunnarbeidet. I morgen begynner skrivingen! Jeg er spent på hvordan det blir, å skrive i gruppe kan jeg tenke meg er krevende. Gøy blir det nok uansett, vi er faktisk litt av et superteam :-) 

Mens kjæresten nå er på trening skal jeg jobbe litt med et blogginnlegg og litt med skole. Så skal jeg lage en deilig kopp te og drømme meg bort i drømmedatene på ungkaren. Ingenting er bedre enn ungkaren, det er faktisk noe av det beste med livet. Trist, men sant! Det må nok være min guilty pleasure number 1, haha! Uansett, ha en strålende kveld folkens♥ Vi blogges!



2 kommentarer

10 reasons to be happy



1. Menneskene rundt deg. De du bryr deg om, og som bryr seg om deg tilbake. Ingen ting er bedre enn det!

2. Det er bare 53 dager til jul. Og det er enda kortere tid til du kan begynne å høre på julemusikk, spise pepperkaker, drikke julebrus og gå til innkjøp av julegaver.

3. Det er tiden for strikkagensere og store skjerf. Trenger jeg å si noe mer egentlig?

4. Det er TV-årstiden, og du kan krølle deg sammen i sofaen med alt fra The Stream på fredagene til ungkaren hver mandag. 

5. Kaffe eksisterer. Kveldene blir mørkere og dagene blir lengre nå når det nærmer seg eksamen. Tviler på at jeg er den eneste som tyr til kaffekoppen litt mer enn normalt i disse tider.

6. Det er sunt å være glad. Du får lavere puls, stresser mindre og får bedre immunforsvar av å smile og være glad - det er helt sant!

7. Du kan leve lenger. Visste du at glade mennesker i gjennomsnitt lever syv og et halvt år lenger enn de som ser negativt på aldring? En ganske god grunn til å trekke på smilebåndet.

8. Du bor i Norge. Vi som bor i Norge er heldige. Veldig heldige! Vi har utallige muligheter, nydelig natur og rent vann i springen. For å nevne noe. Det er viktig å huske på. 

9. Kjærlighet. Husk at kjærlighet skjer i mange former, både til partnere, familie, venner og dyr. Tenk så grått livet ville vært uten.

10. Pepperkakene er kommet til butikkene... Ikke kom her og si at jeg er den eneste som har smugspist pepperkaker altså! Det er jo så og si umulig å holde seg til det nærmer seg jul.

 



8 kommentarer
Les mer i arkivet » November 2016 » Oktober 2016 » September 2016
hits